Fasiliteter med tilbud om overnatting for reisende har vært kjent siden de tidligste sivilisasjonene oppstod. Utviklingen gikk imidlertid gjennom flere stadier før det endte opp som det vi i dag kjenner som et moderne hotell.
Romerne bygde typisk hoteller i forbindelse med sine kjente “romerske bad”, 
mens det i middelalderen var vanlig for klostre å tilby kost og losji til reisende. Videre var det såkalte vertshus som tok over stafettpinnen, i utviklingen mot det vi i dag anser som et vanlig hotell. I tillegg til kost og losji var det også vanlig at vertshusene tilbød en plass i stallen, samt dyrefor. Flere vertshus hadde også avtaler med postvesenet, hvor postmannen kunne sette igjen hesten, og ta en ny og uthvilt hest til neste dags etappe – ikke helt ulikt dagens tjenester for bil-deling. Typisk avstand mellom slike etapper var omlag 15 kilometer, avhengig av terreng. Kjente historiske vertshus inkluderer “George’s vertshus” og “Tabard” i London.
Rundt midten av det 18. Århundre begy
nte de reisende å bli stadig rikere. Dette satte nye krav til hva som ble forventet av både mat, standard, komfort og service ved vertshusene. De ble stadig mer luksuriøse, fikk faste menyer på kjøkkenet, og de ble gjerne også større. Det utviklet seg med andre ord mer i retning av det vi kjenner som et hotell i dag. I byen Exeter i England åpnet i 1768 det man i dag anser som verdens første hotell. Det tok imidlertid tid før konseptet virkelig spredte seg. I 1812 åpnet “Mitvart’s Hotell i London. Det ble i senere tid omdøpt til “Claridge’s Hotell”, og er den dag i dag et kjent landemerke i byen.
